Hva er flått?

Flått er en midd eller et edderkoppdyr; og er ikke et insekt. Det finnes flere ulike typer flått, men hos oss i Norge ervoksen flått skogflåtten (Ixodes ricinus) den mest vanlige. De fleste kjenner den rett og slett som flåtten, skaumann, skaubjønn eller tege. Flåtten er et blodsugende insekt som suger blod av hund, katter, mennesker, fugl og pattedyr generelt. Og det er fordi flåtten suger blod at den kan overføre bakterier og virus til mennesker og dyr. Bakterier og virus som kan utvikle seg til alvorlige sykdommer.

Flåtten har hele fire utviklingsstadier; egg, larve, nymfe og voksen flått. Larven er svært liten, den er bare 0,5 millimeter og er vanskelig å se med det blotte øye. Nymfene er noe større ca 1 millimeter og de voksne flåttene ca 2 millimeter store. Når en voksen flått suger blod øker størrelsen på bakkroppen dramatisk og får en grå farge. Hele kroppen kan da bli opptil 15 millimeter lang.

Det er for øvrig en misforståelse at det er den voksne flåtten som står for smitte av bakterier og virus. Det største antallet bitt kommer fra nymfer og larver, og disse overfører mer sykdomsbakterier og virus til dyr og mennesker enn den voksne flåtten.

Hvor befinner flåtten seg i landet?

Flåtten er vanlig over det meste av Europa. Her i Norge trives den langs kysten så langt opp som til Trondheim. Aller vanligst er den på sørlandet, men med mildere klima øker utbredelsen og den er funnet så langt opp som til Brønnøysund.

Flåtten spres med bla fugler og derfor kan isolerte forekomster opptre også i innlandet. Rundt Mjøsa ser det nå ut til å være en permanent stamme med flått.

Hvordan lever flåtten?

Larvene er det første utviklingstrinnet hos flått. Hunnen legger to til tre tusen egg etter å ha sugd blod av et vertsdyr, det være seg en hund, katt, fugl, rådyr eller menneske. Flåtteggene legges blant løv og i det øverste jordlaget; og klekkes etter noen uker. De små larvene har begrenset bevegelsesfrihet og krabber opp på nærliggende gress, strå og lignende for å vente på en forbipasserende mus, fugl eller større pattedyr. Larven fester og suger blod i to til fire dager. Den har da vokst til en størrelse på ca halvannen millimeter før den løsner og faller ned.

Svært avhengig av temperaturene tar det fra noen få uker til flere måneder før larven skifter hud og har utviklet seg til en nymfe. Flåttnymfen klatrer så akkurat som larven opp i mindre vegetasjon og busker for å vente på et forbipasserende vertsdyr, det være seg en fugl, mus, eller større pattedyr som hund, katt, rådyr, sau eller menneske. Etter blodsugingen skjer det igjen en forvandling, nå til voksen flått som gjerne overvintrer før de leter opp et vertsdyr. 

De voksne hun flåttene klatrer igjen opp på strå og små busker for å lete opp større vertsdyr som de kan suge blod fra. Også hannene leter opp vertsdyr for å parre seg med hun flåttene, ikke for å suge blod. Voksne flått finnes stort sett på større pattedyr som hund, katt, rådyr, storfe, hunder og minst mennesker. Hun flåtten bruker gjerne syv til ti dager etter at den har bitt seg fast for å fylle opp bakkroppen med blod.
 
Flåtten en lumsk smittespreder

De to vanligste sykdommene som spres med flått er borreliose som skyldes borrelia bakterier og encefaltitt som skyldes et virus. I tillegg til dette er flåtten smittebærer av med sjeldne sykdommer; og den blir med rette regnet som den farligste smittesprederen blant blodsugerne i nord Europa.

Den vanligste sykdommen som overføres til hund og katt fra flått er lyme borreliose som skyldes bakterier i slektenborrelia infeksjon borrelia.  Antallet flått som er infisert med borrelia bakterien kan variere mye, selv innenfor et geografisk begrenset område. Bakterien kan overføres via flåttbitt på relativt kort tid, men sjansen for å overføring av bakterier øker selvfølgelig med hvor lenge flåtten sitter i huden. Symptomene på borreliose kommer gjerne noen dager etter bittet og er kjennetegnet ved dårlig almenntilstand med slapphet, nedsatt appetitt  og feber, dessuten forekommer muskelstivhet, leddbetennelse og ustø gange. Det er viktig å merke seg at ikke alle hunder som blir smittet med borrelia bakterien utvikler sykdom og trenger behandling. Syke hunder blir behandlet med antibiotika.

En annen alvorlig sykdom som overføres via flåttbitt er enfacelitt som forårsakes av et såkalt TBE virus. Sykdommen angriper sentralnervesystemet. Den opptrer gjerne i kystområder der vintrene ikke er for kalde og er nå en etablert sykdom i kyststrøkene i Sør-Norge. De fleste tilfellene pr dato har blitt påvist i Agder fylkene, men det er viktig å huske på at sykdommen kan spres med flått larver, nymfer som følger fugl over store områder. To studier av hunder fra Agder fylkene viste at henholdsvis 23% og 16% hadde vært i kontakt med virus og utviklet antistoffer i blodet. Flått enfacelitt har en inkubasjonstid på fra to dager til fire uker og sykdomsbildet er svært varierende; fra lett feber og sløvhet til alvorlig hjernebetennelse med kramper og lammelser. Det finnes dessverre ingen spesiell behandling mor viruset, men hunder gis gjerne lindrende medisin.

Hele flåttens livssyklus fra larve til voksen flått som legger egg tar to til tre år. Her i Norge er flåtten aktiv med en gang snøen er borte og frem til snøen kommer igjen, gjerne fra april til november måned.

Både larver, nymfer og voksne flått vil kunne bite hund og katt

Å bli bitt av flått er i seg selv ikke farlig. Men bakterier og virus kan bli overført via bittet og disse igjen kan medføre alvorlig sykdommer. Som regel vil vi mennesker kunne oppdage flåtten på kroppen og fjerne denne. Verre er det med våre firbente venner. Disse vil ikke selv kunne fjerne en flått som har bitt seg fast.

Flåttbitt blir gjerne forbundet med bitt fra voksen flått, men faktum er at også larver og nymfer kan bite både hunder og katter. Grunnen til at vi forbinner flåttbitt med de voksne flåttene, er selvfølgelig at larver og nymfer ikke er så lette å oppdage pga størrelsen.

Mange av flått larvene og nymfene fjernes ved at dyrene vasker seg. De små larvene og nymfene sitter ikke så godt fast som voksne flått og vil bli skrapet løs ved vask og kløe av pels og hud. Flåttens nymfestadiet er regnet for å være den største risikoen for overføring av borelia bakterier til både dyr og mennesker.

Kom flåtten i forkjøpet

Flåtten er noe vi leve med, men noen enkle forholdsregler kan redusere sjansen for flåttbitt på hund og katt betydelig.

Riktig bruk av våre flåttmidler gir en effektiv beskyttelse når du skal ut i skog og mark. Bruk flått sprayen på pelsen og der dyret er mest usatt på labber, hals, bryst og buk. Vær forsiktig med øyne og snute, da flått sprayen kan virke lett irriterende om du får den rett på øynene. Sprayen gir en god beskyttelse i 2-3 timer. Den inneholder ikke giftstoffer og er fullstendig ufarlig for dyr og mennesker.

Flått salven kan du bruke på lær halsbånd ol. Og for øvrig på steder der katten/hunden har tynn hud som for eksempel bak ørene, knehaser og lyske. Salven gir en lengre beskyttelse enn sprayen, men du kan gjenta behandlingen så ofte du vil. Salven er helt giftfri og er fullstendig ufarlig for dyr og mennesker.

Selv om våre midler gir en god beskyttelse, kan vi ikke garantere at huden/katten blir haelt uten flått plager. Det er derfor viktig å undersøke pelsen og utsatte steder på dyret straks etter turer i områder med flått.       

Når det gjelder bruk av våre svært effektive flåttmidler med rene planteoljer, så viser vi til bruksanvisning for de enkelte produktene.

Sjekk kroppen godt etter at du har vært på tur i skog og mark. Flåtten er glad i områder med tynn hud, baksiden av knær, i armhulene og skrittet. Husk å sjekke bikkja og katten også.

Eventuell fjerning av flått

Oppdager du flått som har bitt seg fast, så er det viktig å fjerne denne så raskt som mulig for å redusere faren for eventuell overføring av sykdomsfremmende bakterier og virus. Du fjerner flåtten lettest med fingrene, en pinsett eller en plast flåttfjerner. Ta bare tak nederst ved huden og dra rett ut. Skulle hodet eller deler av kroppen sitte igjen prøver du å fjerne dette også, men faren for overføring av farlige bakterier/virus er minimalisert straks kroppen er fjernet. Bruk gjerne litt TeaTree salve eller lignende for å desinfisere bittet etterpå.

Dersom flåtten sitter på øyelokket eller andre vanskelige steder er det best å få den fjernet hos veterinær.

Bruk ikke kjerringråd som å smøre inn flåtten med vaselin, smør eller lignende for å få den til å slippe taket. Dette forlenger bare tiden det tar før flåtten er fjernet, noe som øker risikoen for overføring av bakterier/virus.

 

SKULLE DET OPPSTÅ TEGN PÅ INFEKSJON

Kontakt veterinær dersom hunden eller katten får et rødt utslett rundt et flåttbitt. Eller dyret viser tegn til en dårlig almenntilstand. Våre flått og myggmidler er kun preventive for beskyttelse mot stikk og bitt, de må ikke erstatte medisinsk behandling.